sSå enkelt og så presist!
Norsk Shakespeare Utskrift
Musiker Kristoffer Kompen er til stede i scenerommet når vi kommer inn. Og han er i rommet forestillingen igjennom. Han er trombonist og trakterer også andre messinginstrumenter her. Han er aldri i forgrunnen, men kommenterer på et vis spillet gjennom korte musikalske fraser. Han blir en musikalsk bakvegg. Han er skinnende til stede som støtte til skuespillernes spill. Den mjuke, mørke klangen i trombonespillet kler de sårbare tonene i teksten. Det er enkelt og elegant.
Kompen både er og kan det meste i messingverden!
JNettavisen
Kristoffer Kompen (39) har i løpet av de seineste par tiåra i settinger fra tradjazz til Jason Moran, og veldig mye mellom der, vist oss at han er en
musikant av svært sjeldent kaliber. Han går inn i og ut av alle mulige slags sjangre med den største selvfølgelighet og tilfører alltid musikken
noe høyst personlig. Det er med andre ord ikke det minste overraskende at han er blant kongerikets aller mest ettertrakta musikanter det være
seg på jazzscena, i studio eller i teatergrava.
Kompen har spilt med bortimot alt og alle og har også flere strålende innspillinger under eget navn og med egne band å slå i bordet med.
Nå har han imidlertid tatt et nytt megasteg i retning seg sjøl. Utstyrt med en - 1 - mikrofon hjemme i si egen stue på Oslos østkant,
en jazztrombone, en klassisk trombone, en basstrombone, et euphonium og en tuba - pluss to shakere som har sneket seg med ved et
par anledninger, har han laga ei trickinnspilling som viser bredden i både hans instrumentmesterskap og hans stilistiske tilnærming.
Repertoaret er henta fra tidlig Louis Armstrong, via standardlåter som "All the Things You Are" og "Body and Soul" til egne komposisjoner.
Alt blir tolka og dandert på et vis som kun Kristoffer Kompen kunne ha ha gjort.
Det betyr at han har funnet fram til si egen stemme - det aller viktigste for en jazzmusiker
Livsbejaende og Orginalt
I utgangspunktet skulle man kanskje tro at det var et stykke vei fra Kompen (36) fra Oslo til de Carvalho (62) fra Brasil.
Etter uendelig mange skolekonserter, mil og dager og netter sammen i musikkens tjeneste siden 2009, har det blitt tydelig at det er
usedvanlig mye som forener de to og tydeligere og bedre formidla enn gjennom disse hyggelige møtene i løpet av coronatida, er det vanskelig
å få det. Musikken har vokst fram gjennom x antall jammer gjennom x antall år og coronatida har blitt benytta på best mulig vis til å
dokumentere dette usedvanlig fruktbare samarbeidet som bare må være bygd på uendelig store doser empati - både menneskelig og musikalsk.
Er du der at du trenger litt påfyll av en aller annen grunn, så har Celio de Carvalho og Kristoffer Kompen svaret på dine bønner.
Er det slik at slik at du kun synes det vil være på sin plass med litt heftig, original og livsbejaende musikk,
så er denne herlige timen løsninga der også.
Ein lukkeleg solnedgang
DAGSAVISEN, Roald Helgheim.
Kristoffer Kompens siste album med egne komposisjoner, "Sundown", er en lykkelig solnedgang.
Samspillet mellom de fire musikerne er et studium i seg selv verdt,
og ut kommer de mest akustiske toner du kan tenke deg ut i rommet.
Gir trombonen som moderne jazzinstrument et etterlengta løft !
Jazznytt, Tor Hammerø
Kristoffer Kompen er en av de store overraskelsene i norsk jazz.
De som har fulgt bra med de seineste åra har nemlig fått med seg navnet Kristoffer Kompen,
men da i en helt annen setting enn den vi møter han i her, som leder for sitt eget band og med sin egen
musikk. Kompen har ved en rekke anledninger dukka opp i tradjazzsammenheng og da som oftest
med «ungdomsbandet» Jazzin’ Babies. Etter studier både i Kristiansand, Stockholm og sist i Oslo, har
Kompen så avgjort utvida horisonten sin betraktelig og med «Short Stories of Happiness» framstår
han som en av våre mest spennende, unge musikanter – og sammen med Erik Johannessen
kan han være mannen som gir trombonen som moderne jazzinstrument et etterlengta løft også her
hjemme. Her har han skrevet all musikken sjøl og forteller oss omgående at han har et meget solid grep
på den moderne jazztradisjonen. Alt er for så vidt særdeles melodisk og noe er strengt notert,
men samtidig er det også tilløp til frie ekskursjoner – alt dette stortrives denne kvintetten i.
Når så Kompen omgir seg med herrene Bye, Dale, Hegdal og Skaansar, sier det seg nærmest sjøl at
han i selskap med kremen av den oppvoksende jazzslekt kan gå nesten hvor han vil, og både ensemblemessig
og solistisk er det vi blir servert på toppnivå. Spesielt konstellasjonen trombone/barytonsaksofon er annerledes
og gir Kompen Quintet et helt spesielt særpreg. Få vet hvor Kompen hopper, men uansett hvor så lander han
foreløpig svært trygt. Kristoffer Kompen er allerede en musikant som det er spennende å følge.
Overlegen selvsikkerhet som imponerer!
Erling Wicklund/NRK
"Jack Teagarden fornyet jazztrombonen og var ledende på sitt instrument gjennom 1930- og 40-tallet til bebop’erne tok over.
Basunisten og vokalisten fra Texas inspirerte mange, også her på berget – men å hylle hans minne med en plate har ingen gjort – før nå.
Med god grunn, fallhøyden er stor. Nå, til 50 års minnet for Teagardens bortgang, står den unge Kristoffer Kompen fram og gjør
det med en overlegen selvsikkerhet som imponerer. Kompen er jo ellers kjent som en stilistisk kameleon, like hjemme i 1920-talls stil med
Jazzin’ Babies som i Thelonious Monks intrikate harmoniverden, slik den ble rekonstruert av Moldejazzens gjesteartist Jason Moran i sommer
– med den samme Kompen som sentral solist. (...) Jack Teagarden nikker nok og smiler til jazznorge fra sin himmel.
Et uomtvistelig stortalent!
SIDE/TV2
Sjøl om ikke Kristoffer Kompen har rukket å bli 30 år ennå, så har han allerede markert seg kraftig i
norsk jazzliv og det med en rekke hatter på hodet. Først stifta vi bekjentskap med et uomtvistelig stortalent i
tradjazzgruppa Jazzin´ Babies og seinere har Kompen, som har studert på musikkhøyskolene
i både Oslo og Stockholm, også vist seg fram i flere «moderne» sammenhenger.
På debutskiva hans i 2011, «Short Stories of Happiness», presenterte han egne låter sammen med unge storheter som
Eyolf Dale og Eirik Hegdal. Tidligere i sommer satt han i bandet til årets artist in residence i Molde, Jason Moran, under hans
Thelonious Monk-hyllest. Vi har altså både med en meget dyktig og tilsvarende allsidig musikant å gjøre i Kristoffer Kompen.
Som tittelen på denne skiva på ingen måte prøver å skjule så er dette en reinhekla hyllest av Kompens aller største tromboneforbilde,
Jack Teagarden (1905-1964). Fra midten av 20-tallet og fram til sin bortgang var Big T, som han gjerne blei kalt, utvilsomt den
ledende trombonisten på jazzkloden – i alle fall helt fram til bebophelter som J J Johnson, Curtis Fuller, Jimmy Knepper og
Frank Rosolino tok over fra slutten av 40-tallet.
Det er på ingen måte vanlig at den yngre garde ser tilbake til dit Kompen har vendt blikket,
men så er han da også usedvanlig allsidig i sin tilnærmingsmåte til jazzen. Her får vi 12 eksempler på
Teagarden-materiale fra den seinere delen av hans karriere som blant annet “Old Folks”, “Stars Fell on Alabama”,
“Baby Won´t You Please Come Home” og “A Hundred Years from Today”.
Sammen med et håndplukka lag av musikanter fra flere generasjoner og sjangre som Børre Frydenlund på
vokal og gitar, Tore Sandbakken på trommer, David Skinner på piano og Svein Aarbostad på bass, gjør Kompen
en framifrå innsats for å fortelle oss hvor han sjøl kommer fra og hvem Jack Teagarden var.
Kristoffer Kompen er en musikant de fleste deler av jazzlivet både her og hjemme og langt
utenfor Harald og Sonjas grenser vil få veldig mye glede av i mange tiår framover.
Fremstår like komfortabel i moderne jazzuttrykk som i tradjazzen!
Terje Mosnes/Dagbladet
Kompen har valgt å hylle sin store inspirasjonskilde gjennom å tolke et dusin
melodier fra Teagardens repertoar, og det er å legge lista høyt: Jack Teagarden (1905-64)
var den toneangivende jazztrombonisten fra 1920-tallet og helt fram til bebop-revolusjonen på 1940-tallet.
Han var den som sterkest utviklet instrumentet som en solistisk stemme, var en mer enn habil sanger og
økte stjernestatusen enda noen hakk som duettpartner med Louis Armstrong da han var medlem av
Armstrongs All Stars i perioden1947-51. Men med «A Tribute ...» passerer Kompen lista med samme
gode klaring som da han for
bare en drøy måned siden spilte Monk-musikk i Jason Morans «In My Mind»-band under Moldejazz.
Sammen med gitarist/sanger Børre Frydenlund, pianist David Skinner, bassist Svein Aarbostad og
trommeslager Tore Sandbakken tar han tak i melodiene, inkludert Teagardens egen «Swingin' On The Teagarden gate»,
og han gjør det med imponerende tonedannelse og smidighet i fraseringen. Selv om Kompen de siste åra har framstått
som like komfortabel i moderne jazzuttrykk som i tradjazzen, virker det som om det musikalske hjertet hans
banker med ekstra glød i det eviggrønne melodilandskapet. Kanskje er det nettopp derfor dette
stykket tradisjonsforvaltning klinger så støvfritt og relevant som det gjør.
Usedvanlig allsidig i sin tilnærmingsmåte!
Jazznytt
Den unge trombonisten Kristoffer Kompen går en sjelden vei. Sjøl om ikke Kristoffer Kompen har
rukket å bli 30 år ennå, så har han allerede markert seg kraftig i norsk jazzliv. Tidligere i sommer satt han i
bandet til årets artist in residence i Molde, Jason Moran, under hans Thelonious Monk-hyllest. Vi har altså
både med en meget dyktig og tilsvarende allsidig musikant å gjøre. Som tittelen på denne skiva på ingen
måte prøver å skjule så er dette en reinhekla hyllest av Kompens aller største tromboneforbilde, Jack Teagarden (1905-1964).
Det er på ingen måte vanlig at den yngre garde ser tilbake til dit Kompen har vendt blikket, men så er han da også
usedvanlig allsidig i sin tilnærmingsmåte til jazzen. Her får vi 12 eksempler på Teagarden-materiale fra den seinere delen av hans karriere.
TROMBONESPILL I SÆRKLASSE !
NRK P2
Hvem er Kristoffer Kompen? Tradjazz-musikeren som vi kjenner fra Jazzin’ Babies og det svensk-norske Union Rhythm Kings?
Eller en forkledd modernist? Flink til å spille trombone er han i hvert fall, og på eksamenskonserten ved Musikkhøgskolen i fjor spilte han
seg gjennom hele jazzhistorien fra New Orleans og swing, via bop og cool til Coltranes Giant Steps og inn i framtida.
Kristoffer Kompen leverer trombonespill i særklasse, med kjapp tunge- og sleideteknikk og et høyderegister man sjelden hører her på berget.
Valget av barytonsaksofonist Eirik Hegdal som medspiller er smart og bringer tanken til 1950-tallets jazzhistoriske allianse Gerry Mulligan
/ Bob Brookmeyer. (...). Solistisk leverer Hegdal vel så friske saker som når han fronter Trondheim Jazzorkester.
Den nye jazzgenerasjonen fikser alt og nekter seg intet - tradjazz og avantgarde er likeverdige uttrykk til bruk etter lyst og behov.
Så kan jeg selvsagt sitte der og oppleve det som et problem at Kristoffer Kompen ikke har bestemt seg for
hva han vil være – nyskaper eller tradisjonsbærer.
Eller jeg kan glede meg over hans valg – ja takk, begge deler.
Som suveren trombonist menger han seg med dei beste vi har !
DAGSAVISEN
Namnet forpliktar sjølvsagt, og den mangfaldige Kristoffer Kompen kvitterer medsterk pladebut: «Short Stories Of Happiness».
Fredag var det sleppkonsert på den nasjonale jazzscena for eit jazzband som denne veka landa i eit sterkt felt av norske jazzslepp
på det som enno heiter CD, og saman med lukkelege musikantar gjer trombonisten Kompen ein så sjølvsikker, elegant og sterk musikalsk
entré at det vil varme alle jazzhjarte. I fjor fekk han Young Star-stipendet frå Statkraft og Oslo Jazzfestival, på tide for ein musikar som
ikkje «trass sin unge alder», men heller typisk for den unge jazzgenerasjonen, nærmar seg eit dusin band og/eller plater han har vore
med på. Frå Jazzin’ Babies (som han spelte med på Herr Nilsen torsdag) via T8, Shintai Ensemble, Siluet (Anja Skybakmoen) og
andre til «Den blåaste natt»-albumet til bassisten
Jo Skaansar, som også er med i Kompens nye band. Det er også Eirik Hegdal på barytonsaksofon, Eyolf Dale på piano og Andreas Bye
på trommer. Kompen har komponert alt sjølv, og frå «Short Story Waltz» av høyrer du eit band som i jazzens beste tradisjon turnerer
iøyrefallande låtar over eit breitt spekter, arrangert og framført så stilig at eg straks kjenner meg heime. Som suveren trombonist menger
han seg med dei beste vi har på hornet, saman med eit glimrande band, med fine låtar og solistar av klasse.
At Kompen alt er ein etterspurd musikar, er ikkje vanskeleg å forstå. Med albumet «Short Stories Of Happiness», fint avslutta med den
vakre balladen «Kaba», kjem Kristoffer Kompen og kvintetten hans til å gjere endå fleire lukkelege.
Oppviser imponerende smidighet og tonekontroll !
DAGBLADET, TERJE MOESNES.
Nå er 26-åringen her med debutalbumet ««Short Stories of Happiness»», og det er ingen liten begivenhet.
SOM trombonist i tradbandet Jazzin' Babies og vinner av Oslo Jazzfestival/Statkrafts Young Star- stipend er Kristoffer Kompen
blitt sterkere forbundet med eldre jazzformer enn hva «Short Stories of Happiness» byr på.
Bandet han har satt sammen består da også av heftige improvisatorer fra den moderne/avantgardistiske delen av norsk jazzliv,
(baryton)saksofonist Eirik Hegdal (Trondheim Jazzorkester, div. egne band), pianist Eyolf Dale (Albatrosh) og de for tida
allestedsnærværende bassist Jo Skaansar og trommeslager Andreas Bye. De gir Kompens fine, melodibaserte
originalkomposisjoner en leken, modernistisk og særpreget drakt.
EN kvintett med baryton og trombone istedenfor tenor og trompet som blåsere er i seg selv originalt i norsk jazz.
Når så hovedpersonen selv oppviser imponerende smidighet og tonekontroll i spillet, både i ekspressive soli og
når han føyer seg varmt og legato inn i samspillets klangpalett, blir dette en platedebut å sette kryss i taket ved.
Kompen virker like hjemme i frie improvisasjonsforløp som i cool/bop-klingende lende, bandet låter inspirert og godt kommuniserende.
Et gjennomarbeidet og svært vellykket album.
Kompen skapt et særegent og akkordfritt kollektiv!
TOR HAMMERØ
Snik er ett av de to seineste prosjektene med norske musikanter. I spissen står Kristoffer Kompen som mer eller mindre
på egen hånd er i ferd med å løfte trombonen tilbake som et spennende instrument – i alle fall her hjemme.
Til tross for at Kompen bare er 31 år, så har han allerede i en tiårsperiode – i alt fra tradjazz til frijazz – markert seg
voldsomt og vist oss at han ikke bryr seg nevneverdig om grenser eller sjangre. Her møter vi han både som bandleder, komponist og
solist i et moderne landskap som både er fritt, straight og melodisk. Sammen med saksofonisten Kristoffer Berre Alberts – som vi kjenner
best fra Cortex, trommeslageren Erik Nylander og bassisten Ole Morten Vågan, som også har skrevet to av de åtte låtene – blant annet
Ornette Coleman-hyllesten “Lonely Vågan” !!!!!!, har Kompen skapt et særegent og akkordfritt kollektiv med mye inspirasjon fra
nevnte Coleman. Hver gang jeg opplever Kristoffer Kompen blir jeg overraska – gledelig overraska. Bedre attest er det vanskelig å gi –
Kristoffer Kompen og Snik setter sin egen kurs.
